Vi bor oss inn

Mennesker tilpasningsdyktighet har alltid fascinert meg.  

Vi venner oss stadig til våre nye omgivelser med rosa, gult, blått, grønt og oransje i skjønn disharmoni på alle kanter.

Grimm er litt utilpass når han står ute alene, men det er forsåvidt ikke helt nytt. Han er litt sånn, han.

Heimekjær, glad i kos og sene morninger.

Komfort-orientert type. 

I starten hadde jeg sovesofaen på stua. Det var uaktuelt å kalle rommet innerst i gangen for mitt soverom slik det var. Det gikk en stund før jeg fikk pågangsmot til å handle inn maling og gjøre noe med det. 

Allikevel, en ukes tid senere ble det omsider ferdigmalt og jeg flyttet sovesofaen inn. 

Der står den enda. Jeg har hatt lite hell med å trylle noen aktuell seng opp fra hatten. -eller finn.no

Det er jo ett ørlite stykke opp hit så det er lite fristende å få tak i noe bare for å kjøre det på fyllinga igjen når noe mer passende dukker opp. Det har allerede skjedd med en diger sofa. Masse styr.. Mye bæring..

Nei, vi tar ting i vårt eget tempo -jeg og Grimm. 

Her er det ikke mange å ta hensyn til.

Etterhvert fikk jeg ånden over meg til å fikse opp stuekroken litt og da ble livet straks triveligere oppi her. 

Min nye favorittfarge heter Green Leaf og har nå bekledd både soverom og stuekrok. 

Til og med kunst på veggen fra lokal kunstner Jannicke Stormo

Litt på siden..

Jeg har med tiden falt i kategorien "Prepper", så litt sånne halv-paramilitære farger og elementer passer  greit her. 

Fin sak fra Innherred om det her: 

skillet-mellom-hverdag-og-beredskap-eksisterer-ikke-for-ronny

Jeg må innrømme at lagrene har fått medfart siden den gang. Det tar tid å bygge opp god beredskap, men det er tid vel anvendt om behovet skulle oppstå. 

Det BØR ta tid. Det koster en formue å bygge mat-lager så det er ingen god grunn til å forhaste seg.

Det hjelper lite om huset er beredt på verdens undergang hvis namsmannen tar huset før verden rekker å gå under.

Mer om egenberedskap etterhvert, om noen vil vite mer om slikt. 

Vinteren kommer. 

Det blir stadig kaldere og den enslige utedelen som henger på sydveggen fra det som en gang var varmepumpa her i gården vitner om at den vil hjelpe meg lite med å holde varmen her oppe i vinter.

Og siden banken insisterte på å blakke meg for å gi meg lån, så blir det ikke investert i ny med det første. Vi kjøper heller ved. Det er trivelig å fyre med ved, og det er jo litt godt å kjenne på kontrastene igjen etter mange år med "alt i orden".

Gradvis blir vi vant til vår nye tilværelse, men undringen over egne livsvalg består. 

Fortsettelse følger.. 

Ronny Sebastian